julekalender for helga

Gralla med dagen Tine!!! Du e supersøde ;) (mix av Linn og Høle der ja :P) Men fårr å sei så eg ville sagt, du e den beste, du e fantastiske, vidunderlige og utroligt gode!!

19.desember

Spillenissen og Nisse-Per satt i hulen deres og spilte sjakk, da Nissefar kom på et uventet besøk. "Hallo, Hallo," sa han med den varme stemmen hans og satte seg ned ved siden av Spillenissen. "Jeg har et oppdrag til dere to," sa Nissefar. Spillenissen og Nisse-Per så på ham med spenning i øynene. De hadde ventet hele måneden på å få et oppdrag. "Dere har vel hørt om Lise?" spurte Nissefar. "Ja," svarte de i kor, og Nissefar nikket. "Der skjønner det, at Lise har ladri sagt at foreldrene hennes er døde. Hun har bare sagt at de forsvant. Selvfølgelig kunne de vært døde, men det tror nemlig ikke jeg. Nisse-Lars fortalte meg om et halvt hjertesmykke som lise har rundt halsen. Han fortalte at mora hennes sikkert har den andre delen av det, og det var da jeg kom til å tenke på en av mine mange turer rundt om i de tusen hjem. Hvert år reiser jeg nemlig forbi et lite, koselig hus. Huset er alltid så vakkert pyntet med julelys, engler og nisser at jeg alltid tar en ekstra titt på det. Der sitter det alltid en ung dame, alene foran peisen. Jeg har hørt at hun fikk hukommelsestap etter ei tragisk ulykke og at det eneste hun har igjen fra hennes tidligere liv, er et halvt gullhjerte som hang rundt halsen hennes etter ulykken. Ryktene sier at det kanskje går et barn og venter på henne, med den andre delen av gullsmykket, men ingen vet noe sikkert. Det kan selvfølgelig ikke jeg heller gjøre, og det kan jo bare være en tilfeldighet, men er dere ikke enige? Det kan virkelig virke som om hun er moren til Lise. Det er nemlig her dere to kommer inn i saken. Dere må reise til dette koselige huset og se om det er henne," fortalte Nissefar. "Men hvordan kan vi vite om det er henne?" spurte Nisse-Per, ennå forundret og trollbundet av Nissefars historie. "Dere må ta med dere smykket til Lise, og se om det passer i sammen med morens," svarte Nissefar. "Og en ting til, ikke si dette til en eneste sjel. Vi vil jo ikke at Lise skal få falske forhåpninger!" Spillenissen og Nisse-Per nikket alvorlig. "Men hvordan skal vi få tak i hjertesmykket til Lise?" spurte Spillenissen. "Det glemte jeg nesten av, jeg har det her!" Nissefar ga smykket til Spillenissen, som tenkte stille i sitt sinn på hvordan Nissefar hadde fått tak i det.


18.desember

"Men, men hva er i veien med deg Lise? Du gråter jo," spurte Nisse-Lars. Lise satt nemlig i sengen sin og hulket. Tårene rant ned på de røde skinnene hennes. Øynene, som de siste dagene hadde vært fulle av glede, var nå triste og blanke. "Jeg, jeg har mistet smykket mitt. Gullsmykket mitt. Det jeg må ha fått av mor. Det er det kjæreste jeg eier og nå er det borte," hulket Lise. "Så, så, vi finner det nok," trøstet han. "Det ligger sikkert her en plass." De begynte å lete etter det. Under bord og stoler og oppå hyller og skap. De snudde hele hula hans på hodet. Ransakte hver tomme av rommet. Til slutt hadde de lett så lenge og så godt, at gullsmykket umulig kunne ligge i hytta, hvis det ikke hadde blitt usynlig da. Lise hadde ennå tårer i øynene og Nisse-Lars visste ikke sine arme råd. Men det var da han plutselig kom på hestehalen. Han måtte jo ut å hente strå. Det kunne ikke vente et sekund lenger. Det hadde gått alt for lenge allerede.

Nisse-Lars skyndte seg ut av hytta og hentet graset. Han tok det med inn i hytta og hang det foran peisen, som han fyrte ekstra godt opp. Heldigvis var Lise så knust over smykket sitt at hun ikke spurte hva graset var til. Hun måtte jo ikke få vite om gyngehesten. Den var jo topphemmelig. Spesielt siden det var henne de skulle gi den til.

17.desember

"Nei, nei, nei og atter, atter nissenei!" Utbruddet fra Lillenissen hadde vekket Nisse-Lars opp fra tankene hans. Han hadde fundert over hva Nissefar hadde ment i går, men han kunne ikke finne noen svar. De var i verksteden og la siste verk på gyngehesten. Den var snart ferdig. Nå gjenstod det bare å male den. "Halen, vi har glemt halen," skrek Lillenissen. Den ellers så pipete stemmen hans hadde et snev av panikk i seg, og med god grunn. Halen, som måtte lages av tørket gras, strå og greiner var det ingen som hadde tenkt på. Ikke bare var det vanskelig å finne gras under den 1&Mac218;2 meter dype snøen, men hvis de først fant noe, var det helt sikkert vått og måtte tørkes. Tørkinga burde minst vare i to uker og nå var det så vidt en uke igjen til jul. "Hva skal vi gjøre?" var de paniske ordene om kom ut fra nissemunnene. Alle tenkte så det gnaget, helt til Lillenissen sa: "Det er ingen annen løsning enn å hente gras å tørke det så godt som vi kan. Vi får bare fyre veldig godt i peisen og håpe på det beste. Hvis det ikke er noen som har en bedre ide da!" De andre nissene nikket og Nisse-Lars sa: Jeg kan gjøre det jeg. Jeg går og henter gras i morgen den dag.